Massebalansen på breer er hovedsakelig påvirket av vinternedbør og sommertemperatur. Det betyr at forholdet mellom avsmeltning og lagring av snø avgjør om breen vokser eller minker.
I en fersk undersøkelse brukte forskerne Mathias Trachsel og Atle Nesje enkle statistiske modeller for å vurdere og kvantifisere den relative betydningen av sommertemperatur og vinternedbør for den årlige massebalansen til åtte skandinaviske isbreer (for lokalisering, se figur 1). Forskerne undersøkte observasjoner fra en 25-årsperiode fra 1972 til 1996.
Økende betydning av sommertemperatur
Studien bekrefter ikke overraskende at vinternedbør er viktigere for den årlige massebalansen på maritime breer, mens sommertemperatur er viktigere på kontinentale isbreer. For isbreer som ligger nær kysten, har derfor snømengden som faller om vinteren mer å si enn hvor varmt det er om sommeren.
Men for 25-årsperioden som ble undersøkt kom det fram at den relative betydningen av sommertemperatur og vinternedbør ikke var stabil gjennom observasjonsperioden. Vinternedbør, for eksempel, var viktigere enn sommertemperatur for de studerte breene i 25-årsperioden 1972-1996. Den relative betydningen av sommertemperatur for den årlige massebalansen har vært økende mot nåtiden.
Værmønstre for brevekst
Typiske værmønstre for brevekst har vi når vi har kalde somre eller milde og nedbørrike vintre. Et fenomen kalt AMO, den atlantiske multidekadiske oscillasjonen er en indeks over et svingende værmønstre over flere tiår. Mellom 1963 og 1996 var indeksen konsekvent negativ, noe som gav kaldere somre enn normalt. En annen indeks er NAO, den nordatlantiske oscillasjonen, som styrer styrke og retning på vestavinden over Nord-Atlanteren. Mellom 1987 og 1995 var NAO-indeksen gjennomgående positiv, som betyr milde og nedbørrike vintre for oss i Norge.
Både positiv NAO, milde og nedbørrike vintre, og negativ AMO - altså kalde somre, er typiske værmønstre som normalt fører til positiv nettobalanse for breene og brevekst. De to indeksene er knyttet til endringer i sommertemperatur (AMO) og vinternedbør (NAO).
Breer påvirket av AMO og NAO
Angivelig var vinternedbøren viktigere enn sommertemperaturen for den årlige massebalansen når man bare vurderer kortere perioder med høy NAO-indeks og negativ AMO-indeks. Betydningen av sommertemperatur økte ved å analysere kortere perioder med lav NAO-indeks og positiv AMO-indeks. Som et resultat av dette, ble den relative betydningen av vinternedbør og sommertemperatur for isbreers massebalanse på skandinaviske breer trolig påvirket av tilstanden til AMO og NAO.
Figur 2 viser at årlig (netto) massebalanse på den maritime Ålfotbreen i Vest-Norge er sterkt assosiert med den nordatlantiske oscillasjonen (NAO-indeksen).
Referanse
Trachsel, M. og Nesje, A. 2015: Modelling annual mass balances of eight Scandinavian glaciers. The Cryosphere 9, 1401–1414.
www.the-cryosphere.net/9/1401/2015/ doi:10.5194/tc-9-1401-2015