Store deler av Europa har de siste tiårene opplevd en sterk økning i gjennomsnittlig sommertemperatur. I 2003, 2010 og 2015 opplevde vi betydelige hetebølger. De varme somrene vi har hatt de senere årene blir nå satt i et historisk perspektiv 2000 år tilbake i tid, på bakgrunn av informasjon fra treringer og historiske dokument. En stor internasjonal forskergruppe har rekonstruert europeiske sommertemperaturer bakover de siste 2100 år, og studien blir i dag publisert i det vitenskaplige tidsskriftet Environmental Research Letters.
Johannes Werner ved Bjerknessenteret og Institutt for geovitenskap på UiB er medforfatter i studien, han forsker på fortidsklima med klimastatistikk som spesialitet. Han er overrasket over å se såpass store naturlige variasjoner i de gjennomsnittlige sommertemperaturene tilbake i tid.
– Det vi ser fra rekonstruksjonen er at den naturlige temperaturvariasjonen har vært større enn vi tidligere har trodd. Vi kan se bare fra slutten av 400 årene til 500 årene går den gjennomsnittlige sommertemperaturen ned med to grader, og det er veldig mye, sier Johannes Werner, fortidsklimaforsker ved UiB og Bjerknessenteret.
Vel så interessant er det faktum at dagens gjennomsnittstemperaturer fra de siste tretti årene beveger seg utenfor rammen av de naturlige svingningene.
Varmt for romerne og i høymiddelalderen
I romertiden opp til det tredje århundret var det svært varme somre i Europa. Fra det fjerde århundret fulgte generelt kaldere forhold fram til det sjuende århundret. Fra høymiddelalderen rundt 1200 ble en ny varm periode etterfulgt av den lille istiden, som i en vid definisjon strekker seg fra 1300-tallet til 1800-tallet. Disse varmeperiodene sammen med oppvarmingen tidlig på 1900-tallet og i de siste tiårene er godt synlige i dataene fra treringer og de historiske data som forskerne bygger rekonstruksjonen på.
”Vi har nå et detaljert bilde av hvordan sommertemperaturer har endret seg over Europa over mer enn to tusen år. Dette kan vi bruke til å teste klimamodellene som forteller om konsekvensene av framtidig klima”, sier professor Jürg Luterbacher fra Universitetet i Giessen i Tyskland i en pressemelding i forbindelse med studien som ble offentlig i dag. Luterbacher er førsteforfatter av studien.
Det er en stor gruppe forskere, totalt 45 personer fra 13 land, som sammen har jobbet fram den nye rekonstruksjonen. Den er basert på treringer og historiske data. Ni såkalte treringkronologier er benyttet, spredt over Europa. I en trering-kronologi kan data flere hundre trær inngå. Man lager en kronologi over klimaforhold ved å pusle seg bakover i tid, ved hjelp av treringer.
Store naturlige variasjoner
Johannes Werner ved UiB og Bjerknessenteret er medforfatter i studien, han forsker på fortidsklima med klimastatistikk og klimarekonstruksjoner som spesialitet. Han er overrasket over å se såpass store naturlige variasjoner i de gjennomsnittlige sommertemperaturene tilbake i tid. På bakgrunn av denne studien framhever forskergruppen at man i dagens klimamodeller kanskje ikke har tatt høyde for en såpass stor variasjon, med tanke på framtidige ekstreme episoder som hetebølger.
Mens den tidligere variasjonen i klima i hovedsak er forårsaket av store vulkanutbrudd og variasjon i solinnstråling, kan vi ikke finne igjen de samme forholdene for å forklare dagens oppvarming.
– Det er fint at vi kan rekonstruere så store variasjoner. Dette er en av de første studiene som kan gjengi de store temperaturforskjeller vi kjenner til fra 1800-tallet til idag, og det fordelt over helt romlig over Europa, ikke bare i det europeiske gjennomsnittet, sier Johannes Werner.
Referanse:
Luterbacher J et al. 2016: European summer temperatures since Roman times. Environmental Research Letters 11, 024001, doi: 10.1088/1748-9326/11/1/024001 http://iopscience.iop.org/article/10.1088/1748-9326/11/2/024001
for more information on the work, list of authors, and more, see the PAGES web site