Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Jerry Tjiputra har jobbet med klimamodeller i en årrekke. I klimamodellering lages store mengder data, men bare en brøkdel blir brukt. Ved hjelp av Toppforsk-midlene vil han utvikle et verktøy basert på Big Data-teknologi, der de enorme datamengdene blir analysert effektivt. Foto: Andreas Graven, Uni Research 

Toppforsk-støtte til prosjekt om klimamodeller og Big Data

Klimaforsker Jerry Tjiputra i Uni Research vil utvikle en ny metode for å forutsi fremtidens klimaendringer i enorme datamengder.

Body

Av Andreas Graven, Uni Research 


Det vil Tjiputra og kolleger nå få muligheten til med innvilget millionstøtte av Forskningsrådets prestisjetunge FRIPRO Toppforsk.

2018-tidelingene til FRIPRO Toppforsk ble annonsert i dag, 31. januar, og skal bidra til at gode forskere og sterke forskningsmiljøer kan utvikle seg til å bli internasjonalt ledende innenfor sine fagfelt.

– Vi er veldig glade for å få muligheten til å ta en ledende rolle i det internasjonale forskningsmiljøet, for å forstå bedre hvordan noen klimamodeller oppfører seg svært forskjellig - og hvordan vi kan gi de beste forutsigelsene av regionale og globale endringer, som for temperaturer og nedbørsmengder, sier Tjiputra.

Han er også tilknyttet Bjerknessenteret.

Målet for prosjektet Tjiputra leder, er å utvikle et verktøy - basert på maskinlæring, statistiske metoder, og Big Data - som gjør det mulig å avgjøre hvilke klimamodeller som gir de mest pålitelige «bildene» av fremtiden.

Evalueringspanelet for FRIPRO Toppforsk har mye godt å si om Tjiputras prosjekt, blant annet at det det vil forbedre fremtidige projeksjoner fra store modell-grupper.

 

– Dette er virkelig spennende arbeid som kan få veldig stor innflytelse på feltet klimamodellering, sier panelet blant annet.

Prosjektet vil gi politikere og andre beslutningstakere et bedre grunnlag i arbeidet med å tilpasse samfunnet til fremtidige klimaendringer.

– Klimaforskere verden over utvikler i økende grad komplekse modeller. Disse modellene produserer enorme mengder data hver eneste dag. Enn så lenge, på grunn av begrensede ressurser, blir bare en brøkdel av dataene analysert skikkelig for studier eller for arbeidet til FNs klimapanel, IPCC. Vi snakker om en betydelig flaskehals. Gjennom det fireårige Toppforsk får vi nå sjansen til å utvikle et verktøy basert på det beste innen maskinlæring og Big Data-teknologi, ved at enorme mengder data fra modellene analyseres effektivt, sier Tjiputra.

Center for Big Data Analysis (CBDA) ved Uni Research Computing, og Geofysisk institutt ved (UiB), er partnere i prosjektet.

FRIPRO Toppforsk er del av et initiativ, kalt Fellesløftet, som Forskningsrådet har tatt overfor forskningsinstitusjonene og myndighetene (Kunnskapsdepartementet) for å få til spleiselag for fremragende forskning. Toppforsk er det tredje Fellesløftet.

Tildelingen i 2018 er andre del av Toppforsk. Det første, i 2016, fordelte 1 milliard kroner. Del 2 er på en halv milliard, opplyser Forskningsrådet. I alt får 24 forskningsmiljøer får tildeling i Toppforsk 2. Prosjektene får 15- 25 millioner hver over fire-fem år. Kravene til kvalitet og størrelsen på tildelingene er de samme i 2015/16 og 2017/18

 

– Med denne tildelingen har det i løpet av to år blitt investert halvannen milliard kroner for å utvikle flere verdensledende forskningsmiljøer i Norge. Regjeringen satser langsiktig på å bygge opp verdensledende fagmiljøer her i landet, og dette er en av prioriteringene i vår langtidsplan for forskning. Derfor la vi inn en vekst til FRIPRO i Statsbudsjettet for 2018 for å få til dette. Jeg ser fram til å se resultatene av Fellesløftet om noen år, sier forskningsminister Iselin Nybø.