En ny studie ledet av Bjørg Risebrobakken ved Bjerknessenteret for Klimaforskning viser at økt ferskvannstilførsel til det sørvestlige Barentshavet førte til en strekt stratifisert vannsøyle i perioden 11 000 - 9 800 år før nåtid. Ferskvannet ble tilført området gjennom smelting av is. Kalde vintre medførte at det ferske overflatevannet frøs til is om vinteren, mens varme somre smeltet sjøisen og varmet overflatevannet opp igjen. Det varme ferske overflatevannet opprettholdt så lagdelingen gjennom sommersesongen, antageligvis i samspill med svak vindmiksing og sterk nedkjøling om høsten og vinteren. Økt transport av is fra Arktis forsterket sannsynligvis også mengden is i det sørvestlige Barentshavet gjennom vintersesongen. Det vedvarende vintersjøisdekket og den sterkt lagdelte vannsøylen begrenset utvekslingen av gass og varme mellom havet og atmosfæren. Ytterligere varme ble lagret i havet, noe som medførte bunnvannstemperaturer 1-3°C varmere enn i dag.
 |
| Bilde: kjernetaging fra toktet med R/V Professor Shtokman i 2004, der materiale brukt i artikkelen ble samlet inn. |
Stabilt under midtre deler av mellomistiden
Dagens havsirkulasjonsmønster og plassering av polarfronten ble gradvis etablert gjennom tidlige og midtre deler av dagens mellomistidsperiode (Holocene). Perioden 7500-2500 år før nåtid var generelt mer stabil enn de tidligere delene av mellomistidsperioden. Sommertemperaturen i overflatevannet falt og vannsøylen ble godt blandet gjennom vinteren. Bunnvannstemperaturen var lavere enn gjennom tidlig Holocene, men Atlantisk vann fikk gradvis økt innflytelse.
Ustabile forhold de siste 2500 år
De siste 2500 årene er karakterisert av ustabile forhold. Gjennom denne perioden er det dokumentert flere episoder med redusert saltinnhold i overflatevannet sammenlignet med dagens forhold. Vannsøylen var også mer stratifisert enn i dag. Området som påvirkes av kystvann strakk seg lenger nordover og det var generelt mer sjøis, assosiert med dominerende kalde forhold.
Studiet viser at variasjoner i temperatur og saltinnhold de siste 11000 årene generelt har vært større enn tilsvarende variasjoner registrert av instrumentelle målinger utført i det samme området de siste 30 årene. Ved flere anledninger har vannsøylen vært stratifisert gjennom hele året, i kontrast til dagens forhold der en godt blandet vannsøyle er karakteristisk for vintersesongen. Det ser altså ut til at de instrumentelle målingene underestimerer den naturlige mellomistidsvariabiliteten i det sørvestlige Barentshavet.