I flere hundreår har peruanske fiskere merket seg at vannet utenfor kysten av Sør-Amerika i enkelte år ble varmere enn vanlig. Fangsten ble mindre, og fenomenet var sterkest rundt juletider. Derfor kalte de det El niño, guttebarnet.
Observasjoner av overflatetemperaturen i Stillehavet har senere vist et mønster som svinger frem og tilbake. Ytterpunktene er El niño, da det er varmere enn normalt i østlige eller sentrale deler av Stillehavet, og La niña, da det er kaldere enn normalt i øst.
Overflatetemperaturen er ikke det eneste som endres. Temperaturendringene drives av endringer i havstrømmene, og også luften over havet påvirkes.
Vanligvis oppstår en El niño hvert 3–7. år og varer i 9–12 måneder. De første tegn til at noe er i emning, observeres i havtemperaturen i Stillehavet om våren på den nordlige halvkule. Utover høsten blir fenomenet sterkere og når maksimum mellom november og februar, før det svekkes utover våren. Ofte, men ikke alltid, følger en La niña, som har en tendens til å kunne vare lenger, i noen tilfeller to-tre år.
Omfatter både havet og været
På 1960-tallet oppdaget Jacob Bjerknes at fenomenet El niño kunne kobles til svingninger i atmosfæren som var beskrevet av engelskmannen Gilbert Walker. Bjerknes skjønte at dette var et fenomen der atmosfæren og havet påvirker hverandre.
På engelsk heter fenomenet El Niño-Southern Oscillation (ENSO) og på norsk El niño-sørlig svingning. Forkortelsen ENSO brukes også på norsk.
ENSO er som en huske der både havet og atmosfæren svinger i takt. Derfor påvirkes ikke bare havtemperaturen og havstrømmer i Stillehavet, men været i store deler av verden. Slike fenomener kalles fjernkoblinger fordi de virker over lange avstander.
Dagens ENSO-forskere jobber med:
- å finne ut mer om hvordan ENSO fungerer, hva som forårsaker fenomenet og hvordan havet og atmosfæren samvirker.
- å finne ut i hvor stor grad ENSO kan gjøre oss i stand til å forutsi været bedre.
- å finne ut hvordan ENSO samvirker med andre fjernkoblinger i de tropiske delene av Indiahavet og Atlanterhavet.
- å forbedre klimamodellenes fremstilling av ENSO, slik at vi kan vite om fenomenet vil endre form, styrke eller hyppighet i fremtiden. Slike modeller kan også brukes til å utforske selve fenomenet.