Det er Filippa Fransners foreløpige konklusjon etter å ha studert dette i den norske klimamodellen, NorESM. Som postdoktor ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, forsker hun på forholdet mellom fysikk, kjemi og biologi i havet.
Fysikken beskriver havstrømmer og temperatur, mens kjemi og biologi handler om næringssalter, primærproduksjon og CO2-utveksling mellom atmosfæren og havet. Livet i havet påvirkes både av temperatur og havstrømmer, og av tilgangen til næringssalter.
De siste månedene har Filippa Fransner jobbet med å se på om de biologiske og kjemiske forholdene i Barentshavet på ett tidspunkt har betydning for forholdene for eksempel ti år senere. På årsmøtet til det nasjonale forskningsprosjektet Arven etter Nansen i Bergen denne uken, vil hun legge frem resultater som tilsier at det er liten sammenheng mellom næringssalter og primærproduksjon i Barentshavet nå og om ti år.
Fysiske forhold viktigst på lang sikt
Hvis man vil varsle primærproduksjonen neste måned eller sesong, må man vite hvor mye næring vannet inneholder nå. På så lang tidsskala som år og tiår har temperaturen på vannet som strømmer nordover større betydning. Variasjoner i strømmen styrer variasjonen i næringssalter. Det viser i hvert fall modellen.
– Det virker logisk, svarer Filippa Fransner på spørsmål om det også er slik i virkeligheten.
De små organismene i havet lever ikke lenge, og når de dør, synker de. Tilgangen til næringssalter endres når vannet skiftes ut. Havet i seg selv er mye tregere, så temperaturen i dag vil kunne si noe om temperaturen langt frem i tid.
– Men for å være sikre må vi sammenligne modellresultatene med observasjoner fra havet, understreker hun.
Vil varsle biologisk produksjon
I den norske modellen som brukes til å fremskrive klimaet på lang sikt – det kommende hundreåret – er kjemiske og biologiske prosesser inkludert. Men i modellen som skal gi mer detaljerte varsler for de neste par tiårene, NorCPM, mangler det foreløpig. Filippa Fransners videre arbeid blir å legge det til.
Målet er å kunne bruke modellen til å varsle for eksempel primærproduksjonen i Barentshavet så lenge som ti år fremover.