Forunderlige klimamyter

Ivar Giaever tar et oppgjør med ”de forunderlige klimamytene” i en kronikk i Aftenposten 26. juni. Det er et oppgjør som gjør inntrykk.

 

Ikke bare betrakter den kjente fysikeren global oppvarming forårsaket av menneskeligeklimagassutslipp som en myte; han avviser at global oppvarming i det hele tatt er observert.¨Giaever hevder med andre ord at førstnevnte er en feilaktig forklaring på noe som uansett ikke finner sted.

 

For riktig å understreke alvoret i sitt budskap, setter han seg selv i rollen til gutten i Keiserens nye klær. Referansen til H.C. Andersen er i dette tilfellet så nærliggende at det virker litt unødvendig når Giaever selv staver den ut i kronikken. Det eneste måtte være at for undertegnede minner Giaever mer om en lettkledd keiser enn den klarsynte gutten.

 

Jeg sitter fremdeles i undring over at en forfatter som underskriver med sin nobelpris i fysikk målbærer vitenskapskritikk som synes så dårlig fundert. Hvis en ser bort fra usaklige utsagn og rene faktafeil – eksempelvis er forskerne som tallfester jordens temperaturutvikling ”kanskje til og med vitenskapsmenn” – sitter en igjen med en trosbekjennelse.

 

Giaever tror ikke på en global oppvarming forårsaket av menneskelige utslipp av klimagasser. Og for å helgardere anser han det ”simpelthen ikke mulig” å tallfeste globale temperaturendringer. (I forbifarten unnlater han å nevne at temperatur målt fra satellitt, som er en helt uavhengig temperaturmåling med global dekning, viser sammenfallende variasjon og endringer med bakkemålt temperatur.)

 

Nobelprisvinneren tror altså verken på det veldokumenterte observasjonsgrunnlaget eller den rådende vitenskaplige forståelse av global oppvarming.

 

Jeg skal være den første til å innrømme at det enda er mye vi ikke vet om jordens klima, men vår stadig økende kunnskap er i høyeste grad vitenskaplig basert. Selv om undertegnede finner kronikken ufundert, går jeg ut fra at også Giaever vil hevde at han står på trygg vitenskaplig grunn i sin klimaforståelse.

 

Det ville derfor være klargjørende om Giaever – gjerne via forskning.no – kan belegge vitenskaplig følgende påstander jeg leser ut av hans kronikk:

 

1) En global temperaturøkning på omtrent 1 ºC er ubetydelig fordi middeltemperaturen i måleenheten Kelvin er veldig mye større. (Et egnet kontrollspørsmål kan for eksempel være hva en slik temperaturendring har å si for sjøis, isbreer, snø- og tregrense.)

 

2) En global oppvarming på 0.8 ºC på 150 år kjennetegner et ”fantastisk” stabilt klima. (En relevant sammenlikning kan være hvordan en slik oppvarming forholder seg til de klimaendringer vi kjenner.)

 

3) Det må være et tilnærmet konstant forhold mellom observerte endringer i jordens middeltemperatur og atmosfærens CO2-innhold for at drivhuseffekten skal være vesentlig for klimaendringer. Dette skal også gjelde endringer i jordens middeltemperatur fra ett år til det neste. (Et utgangspunkt her kan være Giaevers egen forståelse av atklima er noe som best beskrives i 30-års bolker.)

 

4) Verdens såkalte klimasoner er stort sett uavhengige av hverandre. (Påstanden kan kanskje drøftes ut fra det rekordvarme året 1998 som han selv viser til i kronikken.)

 

5) Det har ikke vært noen unormal havnivåstigning de siste hundre år. (Her vil Giaever komme langt med å fortsette sin nevnte lesning av Wikipedia.)