Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Framtidsbildet er klart

Det viktigste er dog at alle tilgjengelige analyser viser at havet stiger, skriver Helge Drange, Atle Nesje og Arne Melsom i et tilvar til debattinnlegg fra Willy Fjeldskar.

Body

Publisert i Stavanger Aftenblad 22.11.07

Av: Helge Drange, forskningsleder Nansensenteret og Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen, Arne Melsom, forsker ved Meteorologisk institutt i Oslo, og Atle Nesje, professor ved Institutt for geovitenskap, UIB og
tilknyttet Bjerknessenteret.

I en kronikk i Aftenbladet 9. november slår professor Willy Fjeldskaar fast at en havstigning på 60 meter i løpet av de neste 50–100 årene ikke har noe med virkeligheten å gjøre.

Det er ikke vanskelig å støtte Fjeldskaar på dette punktet – og så vidt vi kjenner til er det da heller ingen som sier dette! I tabell 3 fra oppsummeringen til FNs klimapanel (fra Summary for Policymakers) oppgis det at global havstigning vil være på mellom 18 og 59 cm i løpet av 100 år. Men disse tallene inkluderer ikke alle bidragene til framtidig havstigning.

FOR EKSEMPEL er det fremdeles manglende kunnskap om hvordan iskappene på Grønland og i Antarktis vil svare på stigende lufttemperatur og økt nedbør, og hvor raskt verdenshavene tar opp varme fra atmosfæren.FNs klimapanel gir altså ingen øvre grense for havstigningen i løpet av dette århundre, og de skriver derfor at havstigningen kan bli 10–20 cm høyere (eller lavere) enn verdiene over. Uansett snakker vi om en havstigning på under meteren i løpet av dette århundre. Fjeldskaars kronikk kan videre leses som om det er usikkert om vi i dag har en menneskeskapt klimaendring. Fjeldskaar peker på at det har vært varmere før, at det er usikkert om økende klimagassutslipp påvirker temperaturen og at havet steg langsommere i siste enn første halvdel av 1900-tallet.

NÅR DET GJELDER det siste – at havet stiger langsommere enn før – er det en rekke studier som viser at havnivået har økt raskere i de siste to tiårene enn over de siste 100 årene sett under ett. Fjeldskaar nevner ikke dette, heller ikke at flere av funnene i S. J. Holgates arbeid som Fjeldskaar refererer til, ikke er statistisk sikre. Usikkerheten skyldes blant annet at arbeidet som Fjeldskaar henter sine tall fra, bygger på en analyse fra kun 9 stasjoner med tidevannsdata (ikke 177 som Fjeldskaar oppgir). Kun én av de ni stasjonene befinner seg på den sørlige halvkule. Det viktigste er dog at alle tilgjengelige analyser viser at havet stiger. Det er også godt dokumentert at hovedgrunnen til dette er varmere hav og smeltende breer. Det er verdt å merke seg at verken Grønlandsisen eller iskappen i Antarktis
har bidratt i nevneverdig grad til den observerte havstigningen.

FJELDSKAAR har selvsagt rett i at det finnes en rekke perioder tilbake i tid som var varmere enn det klimaet vi har i dag. Men dersom en erkjenner at økende drivhusgassinnhold fører til stigende temperatur, så er det morgendagens – og ikke dagens – klima som gir grunn til bekymring. Situasjonen blir ikke bedre av at 20 prosent av økningen av luftens CO2- innhold blir værende i atmosfæren i mer enn 1000 år fram i tid. Hovedessensen i FNs klimarapport er at klimaet er i endring, at det er i hovedsak menneskelige aktiviteter som er grunn til dette, og at morgendagens klimaendringer som følger av menneskeskapte utslipp, klart vil overgå det vi har sett til nå.

FORTSETTER VI med klimagassutslipp som i dag, er det grunn til å frykte et klima og en endringstakt som menneskeheten aldri har sett maken til. På bakgrunn av dette vil vi si – i motsetning til hva Fjeldskaar hevder – at framtidsbildet framstår meget klart.