– Det vi nå vet er, med en utrolig detaljgrad, hvordan sjøisen og temperaturen over Grønland henger sammen. Vi kan tydelig se i endringene at is eller ikke is er som natt og dag for klimaet i Arktis, sier Eystein Jansen, professor ved UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning.
Han er en av de fire prosjektlederne i det store forskningsprosjektet ice2ice som nå er i ferd med å avrundes. Et samarbeid over fem år mellom fire institusjoner i København og Bergen har gitt mange banebrytende innsikter.
Forskerne kan nå se tydelige sammenhenger mellom dagens klimaforandringer plutselige varmeperioder under istiden.
Jansen og hans kollegaer mener oppvarmingen vi har i dag kan karakteriseres som en brå oppvarming når vi sammenligner med tidligere varmeperioder under istiden. Det har lenge vært kjent at under istiden over mange tusen år, var det flere gjentatte, kortvarige hendelser med kraftig oppvarming i Arktis.
Klimamysterium i istiden
Varmeperiodene som fant sted midt under forrige istid, har vært karakterisert som et mysterium da de ble oppdaget for rundt 40 år siden av den danske forskeren Willi Dansgaard.
Det forskerne nå vet, er at disse plutselige og sterke varmeperiodene oppstår etter brå tilbaketrekninger av sjøisen. Og de kommer med relativt jevne mellomrom på et par tusen år. Under forrige istid var store deler av Nord Europa dekket av en tykk iskappe, samtidig som sjøisen i Arktis og De nordiske hav strakte seg i de ekstremt kalde periodene helt ned til Biscaya.
Dette varte i nær 80 000 år, men gjentatte ganger trakk sjøisen seg hurtig tilbake og ga ekstremt rask oppvarming i områdene rundt Nord-Atlanteren, spesielt på Grønland. I løpet av noen få tiår – midt under istiden – varmes luften over Grønland svært mye (nærere 15 grader). Lufttemperaturene forblir varme, og det går flere hundre år før havet igjen blir dekket av is.
– Det som er nytt nå er at vi kan dra en sammenheng mellom det som skjedde under istiden til det som skjer i dag, sier Jens Hesselbjerg Christensen, professor ved Niels Bohr-instituttet, Københavns Universitet.
– Vi har gått inn i prosessene og funnet ut mer om hvordan det henger sammen, nå har vi et mer komplett bilde av sammenhengen mellom sjøis og temperaturer i luften og smelting på Grønland. Da kan vi trekke sammenligninger til i dag, sier Christensen.
Han er tidligere forskningsleder for klima ved det Danske Meteorologiske Institut, en av fire partnere i ice2ice-prosjektet. Christensen er en høyt merittert klimaforsker og meteorolog som tidligere mest har jobbet med klimamodellering. I dette prosjektet har han også deltatt i bruk og bearbeidelse av data fra hav- og iskjerner.
Is eller ikke is – som natt og dag
– I år startet smeltesesongen på Grønland ekstremt tidlig, og den vedvarte ut juli, sier Kerim Nisancioglu, professor i klimadynamikk ved UiB og Bjerknessenteret.
2012 var et dystert rekordår for isen i Arktis. Både isen på Grønland og sjøisen smeltet til et minimum som ikke har vært observert på 8000 år. Som en følge av klimarekordene og observasjonen i Arktisk og på Grønland begynte Nisancioglu sammen med kollegaene Eystein Jansen, også ved UiB og Bjerknessenteret, og Jens Hesselbjerg-Christensen ved DMI og Bo Møllesøe Vinther ved Københavns Universitet å utvikle forskningsprosjektet ice2ice, finansiering gjennom ERC kom to år etter.
For fem år siden spurte forskerne i ice2ice seg hva som vil skje dersom sjøisen i Arktis forsvinner. I dag har forskerne samlet mange nye svar.
– Nå har vi et mer komplett bilde av de hurtige klimaendringene som fant sted i løpet av siste istid. Det er først i dag vi kan si at det vi ser i våre data ligner det vi ser i modellene. Vi har data som gir oss det hele bildet, sier Bo Møllesøe Vinther, førsteamauensis ved Niels Bohr-instituttet, Københavns Universitet.
