Bjerknessenteret i Bergen deltar i ”The Global Carbon Project ” som fremlegger årlige analyser av de globale karbondioksidutslippene, og bygger på data fra en rekke forskningsinstitusjoner og vitenskapelige undersøkelser fra hele verden. I dag lanseres den nyeste rapporten i den internasjonale journalen Earth System Science Data Discussions . Den viser at globale CO2-utslipp fra fossile brensel er høyere enn noen gang (9,8 GtC i 2013), men at økningstakten er litt saktere enn gjennomsnittsnivået siden år 2000, dvs. med 2.1% versus 3.1%.
- Årets rapport viser også at CO2-nivået i atmosfæren økte raskere i 2012 enn den gjennomsnittlige økningstakten de siste 10 årene. Dette skyldes delvis fortsatt økning i utslipp og delvis en reduksjon i opptaket fra vegetasjon på land, som var veldig høy i 2011, forklarer Abdirahman Omar. Han er medforfatter på rapporten og forsker på Uni Research og Bjerknessenteret. I tillegg har Benjamen Pfeil og Jörg Schwinger bidratt som medforfattere på rapporten. I år er opptaket av CO2 på land tilbake til gjennomsnittsnivået det siste tiåret, i følge forfatterne.
De årlige rapportene dokumenterer de totale CO2-utslippene, hvor mye av utslippene som absorberes på landjorden og i havet og hvor mye som akkumuleres i atmosfæren og bidrar til global oppvarming. Vegetasjon på land og havet er viktige reservoarer for lagring av CO2 og opptakskapasiteten til disse naturlige lagringsplassene får innvirkning på hvor stor andel av menneskehetens utslipp som blir værende i atmosfæren.
- De naturlige opptakene av CO2 er ganske stabile, men man regner med at etterhvert som klimaet blir varmere, vil dette opptaket svekkes og en større andel av utslippene får klimavirkning, sier Are Olsen, forskningsgruppeleder ved Senter for klimadynamikk ved UiB og Bjerknessenteret.
Kull dominerer fortsatt
Til tross for kraftig vekst i fornybar energi fortsetter kull å dominere energiveksten og mange av de største utslippslandene har økt sin kullavhengighet. Bryter vi ned de totale CO2-utslippene fra fossile brensler og sement har kull 43 %, olje 33 %, gass 18%, sement 5.3 % og gassfakling 0,6 %. Figuren under (figur 4 i rapporten) viser blant annet utviklingen i CO2-utslipp per år i GtC der kull har hatt den bratteste veksten. Figuren indikerer også at utslippene i Kina er en hovedårsak til denne sterke veksten i utslipp fra kull. I Kina økte CO2-utslippene med 5,9 % i 2012, noe som tilsvarer 70 % av den globale utslippsveksten. India hadde 7,7 % utslippsvekst, som utgjorde vel 20 % av den total økningen i de globale utslippene. USAs utslipp har fortsatt å minke med en reduksjon på 3,7% i 2012, som i hovedsak skyldes en overgang fra kull til gass.
- Kinas store utslippsvekst er i stor grad drevet av kull, de har nå utslipp per person på linje med EU, men lavere enn Norge. Så selv om det skjer en stor satsning på fornybar energi i Kina er det langt fra tilstrekkelig til å svekke utslippsveksten, sier Eystein Jansen, direktør på Bjerknessenteret.
Dårlige utsikter for to-graders-målet
De totale kumulative CO2-utslippene, inkludert endringer i arealbruk, siden 1870 vil være 550 giga tonn karbon i 2013.
- Fortsetter utslippstrenden som er observert siden 2000-tallet, vil vi få en oppvarming på 2 grader i forhold til før-industriell tid allerede om 30 år, om vi legger gjennomsnittet av IPCCs modeller til grunn, sier Jansen. Samlet sett viser dette hvor viktig det er å få til en storstilt omstilling vekk fra kull og også andre fossilbaserte energikilder, understreker han.
Figuren viser CO2 utslipp fra fossile brensler og sementproduksjon (a) globalt, (b) globale utslipp i forhold til brensel type, inkludert kull (rød), olje (svart), gass (blå) og sement (lilla), (c) CO2-utslipp knyttet til territoriale (hel linje) og konsum (prikket linje) for land listet som henholdsvis Annex B versus non-Annex B land i Kyotoprotokollen, samt utslippslekkasje fra non-Annex B til Annex B land (svart linje), (d) territoriale CO2 utslipp for de tre største utslippslandene, USA (lilla), Kina (rød), India (grønn) og EU (blå) frem til 2012, (e) utslipp per person for de tre største utslippslandene, samt for verden (svart linje). Alle tidsserier er i GtC per år, unntatt utslipp per person (e), som er i tonn karbon per person per år. For mer informasjon se figur 4 i Global Carbon Budget 2013.
Publikasjon:
Global Carbon Budget 2013, by C. Le Quéré, G. P. Peters, R. J. Andres, R. M. Andrew, T. Boden, P. Ciais, P. Friedlingstein, R. A. Houghton, G. Marland, R. Moriarty, S. Sitch, P. Tans, A. Arneth, A. Arvanitis, D. C. E. Bakker, L. Bopp, J. G. Canadell, L. P. Chini, S. C. Doney, A. Harper, I. Harris, J. I. House, A. K. Jain, S. D. Jones, E. Kato, R. F. Keeling, K. Klein Goldewijk, A. Körtzinger, C. Koven, N. Lefèvre, A. Omar, T. Ono, G.-H. Park, B. Pfeil, B. Poulter, M. R. Raupach, P. Regnier, C. Rödenbeck, S. Saito, J. Schwinger, J. Segschneider, B. D. Stocker, B. Tilbrook, S. van Heuven, N. Viovy, R. Wanninkhof, A. Wiltshire, S. Zaehle, 2013. Earth System Science Data Discussion.http://www.earth-syst-sci-data-discuss.net/papers_in_open_discussion.html
Kontaktpersoner, Bjerknessenteret
Abdirahman Omar, forskningsgruppeleder i kjemisk oseanografi, Uni Research og Bjerknessenteret Abdirahman.Omar@uni.no, mobil 909 48 934.
Are Olsen, forskningsgruppeleder i kjemisk oseanografi, ved Senter for klimadynamikk ved UiB og Bjerknessenteret, are.olsen@gfi.uib.no, mobil 907 23 261.
Eystein Jansen, direktør Bjerknessenteret, eystein.jansen@bjerknes.uib.no, mobil 906 18 858. (tilgjengelig 19. nov. på mobil frem til kl. 12.00).
Kommunikasjonsleder, Jill Johannessen, jill.johannessen@uni.no, mobil 959 65 398.
Ressurser
Global Carbon Budget , for høyoppløselige figurer og mer informasjon:
www.globalcarbonproject.org/carbonbudget
Global Carbon Atlas , en nettbasert database som kan brukes til å utforske, visualisere og fortolke utslippsdata på global, regional og nasjonal skala: www.globalcarbonatlas.org
Mauna Loa observatory , målinger av CO2 i atmosfæren, som i år passerte 400 ppt for første gang siden målingene startet I 1958: http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/