Sjøisen i Arktis minker både i utstrekning og tykkelse. I tillegg til bidrag fra CO2-økningen er det også naturlige faktorer som bidrar til dette tapet av sjøis.
I en ny studie fra Bjerknessenteret fokuserer vi på én av disse faktorene: iseksporten gjennom den store passasjen mellom Grønland og Svalbard – Framstredet (Fig. 1).
 |
| Figur 1: Nåværende Arktis sjøis (hvit/blå farge) sammenlignet med midlet sjøis-minimum for perioden 1979-2010 (oransje linje). Den røde pilen indikerer den sørlige eksporten av sjøis gjennom Framstredet. Illustrasjon er hentet fra SVS/NASA. |
Mesteparten av sjøisen som forlater Arktis eksporteres gjennom Framstredet. I de senere år har denne eksporten vært større enn det den har vært noen gang før mellom 1950-tallet og fram til i dag.
På størrelse med Storbritannia
Arealet av sjøis som eksporteres gjennom stredet er nå omtrent 200.000 km2 større enn på slutten av 1950-tallet. Dette tilsvarer et område på størrelse med Storbritannia. I en nylig studie vises det at denne økningen i iseksporten bidrar til sjøistapet i Arktis (Smedsrud et al., 2008). Klimamodellene viser også at Arktis mister sjøis, men det er ikke kjent hvordan de representerer iseksporten i Arktis.
Vi har derfor undersøkt iseksporten i Framstredet i seks oppdaterte klimamodeller som gir 24 ulike simuleringer. Mesteparten av de disse globale klimamodellene klarer, noe overraskende, å reprodusere en realistisk sesongsyklus av iseksporten med mer transport om vinteren i forhold til sommeren. Derimot viser kun få simuleringer en økning i iseksporten lignende den faktiske iseksporten fra slutten av 1950-tallet og til i dag. Noen simuleringer viser også en nedgang i iseksporten.
Styrt av variasjoner i vindmønstre
Da de ulike simuleringene ikke gir det samme svaret tyder det på at endringene i iseksporten ikke skyldes eksterne pådriv som endringer i CO2-konsentrasjonen eller endringer i innkommende sollys. Iseksporten er heller styrt av den såkalte interne klimavariabiliteten i hver simulering, som for eksempel variasjoner i vindmønstre over Arktis. Selve spredningen i simuleringene fra én modell gir et bilde på omfanget av den interne klimavariabiliteten i den modellen.
Det at simuleringene gir ulike svar gjør det mulig å undersøke hvordan sjøisen i Arktis responderer på en økning eller nedgang i iseksporten. Modellen med høyest antall simuleringer (10) danner grunnlaget for denne undersøkelsen. Vi finner at en økning i iseksporten er assosiert med at sjøisen blir ganske mye tynnere, mens en nedgang i eksporten derimot assosieres med en mindre reduksjon i tykkelsen. Alle simuleringene viser at sjøisens tykkelse ikke reduseres nok i forhold til observasjonene. Dette betyr at simuleringene hadde vært mer realistiske dersom de hadde reprodusert den faktiske endringen i iseksporten.
Referanser:
Langehaug, H.R., Geyer, F., Smedsrud, L.H., Gao, Y: Arctic sea ice decline and ice export in the CMIP5 historical simulations. Ocean Modelling (Arctic Ocean Special Issue), doi: 10.1016/j.ocemod.2012.12.006, In Press.
Smedsrud, L.H., Sirevaag, A., Kloster, K., Sorteberg, A., Sandven, S., 2011. Recent wind driven high sea ice area export in the Fram Strait contributes to Arctic sea ice decline. The Cryosphere 5, 821-829.