– Det viktigste er å få ned klimagassutslippene. Men vi vil uansett få klimaendringer og må tilpasse oss, sier Helge Drange, professor ved Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen og medlem av klimatilpassingsutvalget.
Klimatilpassingsutvalget er oppnevnt av regjeringen, og oppdraget er å utrede sårbarhet og konsekvenser av klimaendringer for Norge. Torsdag la utvalget fram en rapport med en rekke framtidsscenarier. Basert på dette skal de foreslå konkrete klimatilpassingstiltak i Norge og sette en prislapp på disse.
Les rapporten her .
Rapporten «Klima i Norge 2100» bygger på FNs klimapanel og ny forskning. Den tar for seg blant annet temperaturøkning, nedbør, vekstsesong og havnivåstigning i ulike deler av landet.
– Vi regner med en temperaturøkning i Norge i dette århundret på mellom 2,3 og 4,6 grader. Den laveste verdien er lite sannsynlig. Til det trengs det betydelige kutt i klimautslippene ganske raskt. Vi regner middels til høy verdi som det mest sannsynlige, sier Drange til Dagsavisen.
Mildt og vått
Temperaturen vil øke mest om høsten og vinteren, og det er i nord temperaturen vil stige mest. Det betyr kortere vintre og mindre behov for fyring. Langs hele kysten blir snøsesongen to-tre måneder kortere enn nå.
Oppvarmingen betyr også at vi kan dyrke jorden lenger i sommerhalvåret og at større jordbruksarealer vil bli åpnet for nydyrking, ikke minst i Nord-Norge og i fjellbygdene i Sør-Norge.
– Vekstsesongen blir to-tre måneder lenger, sier Drange.
Klimatilpassingsutvalget forventer en økning i årsnedbøren på mellom 5 og 30 prosent i Norge, avhengig av de ulike scenariene. Østlandet og Sørlandet er de eneste som får mindre nedbør – om sommeren.
På Vestlandet kan nedbøren om høsten og vinteren øke med hele 40 prosent.
– Det øker faren for flom og ras som blir utløst av store nedbørsmendgder på kort tid, sier professor Drange.
Bryggen under vann
Utvalget anslår at havet vil stige rundt 70 cm langs Sørlands- og Vestlandskysten, 60 cm i nord og 40 cm innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden. Grunnen til disse forskjellene er at samtidig som havet stiger, løfter også landet seg, og det skjer mest innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden.
– En halv til en meter høyere vannstand vil bli en stor utfordring for alle byer og tettsteder langs kysten. Vann vil gå inn i bygninger, kaianlegg, veier og avløp. Bryggen i Bergen vil bli liggende permanent under vann i andre halvdel av dette århundret, så der må det gjøres noe, sier Drange.
Han peker videre på at økt temperatur i havet vil bringe nye og varmekjære fiskearter til norske farvann.
Surt hav
Klimatilpassingsutvalget forventer også en dramatisk forsuring av havet. Havet tar nemlig opp store mengder CO2 fra atmosfæren, og i kalde havområder som de norske, skjer dette raskere enn i varmere farvann.
– Vi forventer en nedgang i pH-verdien på 0,5 enheter. Det er en alvorlig forsuring. Vi må sannsynligvis 20 millioner år tilbake for å finne en tilsvarende situasjon. Det vil påvirke økosystemet med ukjente konsekvenser for plankton og fisk, sier Drange.
Den endelige rapporten fra utvalget skal legges fram innen 1. november neste år. (ANB)
Les også pressemelding fra SFT her .