Nok en gang er det utgitt en ny versjon av SOCAT. Den nye versjonen inneholder 18.5 millioner kvalitetskontrollerte fCO2 (fugacity av CO2) observasjoner fra havoverflaten fra perioden 1957 til 2015 (se figur 1). Dette er 4 millioner flere observasjoner sammenlignet med den forrige versjonen. Versjon 4 representerer en milepæl i SOCAT sin historie siden det er den første versjonen basert på automatisert dataopplastning. Med dette dataopplastningssystemet kunne forskerne selv laste opp sine data til SOCAT og utføre enkle kvalitetssjekker før de sendte data videre til mer omfattende kvalitetskontroll. Denne prosedyren økte tempoet til hele kvalitetskontrollprosessen, noe som vil gjøre det mulig å utgi årlige oppdateringer av SOCAT fra og med versjon 4.
For å forstå betydningen av SOCAT må vi tilbake til tidlig på 2000-tallet. På denne tiden var havoverflate CO2 data spredt rundt omring i verden; i beste fall arkivert hos ett datasenter, i verste fall gjemt bort på en forskers datamaskin. Det var veldig tidskrevende, om ikke umulig, å for eksempel lage en oversikt over den globale fordelingen av karbon i havoverflata, og dens endring over tid. Det internasjonale marine biogeokjemimiljøet innså at noe måtte endres for å oppnå progresjon i forskningen. I 2007 ble de enige om å ta fatt på den store og utfordrende oppgaven med å etablere et standardisert og kvalitetskontrollert datasynteseprodukt med globale karbonobservasjoner fra havoverflata. Dette ble initialisert av det internasjonale marine biogeokjemimiljøet rundt UNESCO/SCOR’s Internationa Ocean Carbon Coordination Project (IOCCP) og var starten på SOCAT. På tross av mangel på finansiering kom den første versjonen ut i 2011. Nye versjoner med flere datasett ble utgitt de følgende årene, og datahåndteringen og kvalitetskontrolleringsprosedyrene ble forbedret for hver utgave.
SOCAT har vært en suksess siden utgivelsen av den første versjonen i 2011, og alle de involverte får annerkjennelse gjennom medforfatterskap i artikkelen som beskriver SOCAT (Pfeil et al., 2013; Bakker et al., 2014, 2016). Per dags dato er SOCAT sitert eller nevnt i mer enn 160 fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner og i 15 rapporter, og er ett essensielt element i det årlige Global Carbon Budget. SOCAT blir blant annet brukt til data analyse, evaluering av biogeokjemiske havmodeller, og i IOCCP rapporten, og har økt vår kunnskap om havets opptak av CO2 og om havforsuring. I 2007 var det nok få som kunne forestille seg 4 versjoner av SOCAT før 2016 og den vitenskapelige betydningen disse ville ha, spesielt med tanke på mangel på finansiering til alle de involverte.
Det hadde vært umulig å lage dette datasynteseproduktet uten den frivillige og svært tidkrevende innsatsen fra det internasjonale marine biogeokjemimiljøet. Mer enn 100 forskere, teknikere, programmerere og data managere er involvert i SOCAT. De bidrar med data, programmering, data handtering og kvalitetssikring. Deres visjon er at datasynteser - som er enkle å finne, laste ned, bruke og sitere - er veien videre. Forskere og data managere ved BCCR og Bjerknes Climate Data Centre (BCDC), ansatt ved Universitetet i Bergen og ved Uni Research, har vært svært involvert i alle ledd helt fra starten av i 2007 og frem til i dag. De som har bidratt er Abdirahman Omar, Are Olsen, Benjamin Pfeil, Camilla S. Landa, Ingunn Skjelvan, Siv Lauvset, Steve Jones og Truls Johannessen.
Det er fremdeles ubesvarte spørsmål innen marin biogeokjemiforskning, men versjon 4 av SOCAT kan hjelpe oss å svare på disse. Dersom du ønsker å bidra i søken etter svar kan du finne datasettene i versjon 4 her.
