– Hvis vi får en sommer med vedvarende drittvær fra sørvest, kan vi trøste oss med at det øker sjansen for at vi vil få en ny sterk årsklasse av sild, sier Øystein Skagseth, forsker ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret.
Når våren og sommeren preges av vedvarende sørvestlige vinder, og det klaffer optimalt med en ferskvannspuls i kyststrømmen, da blir det topp årsklasse på sild, skriver Øystein Skagseth i Havforskningsrapporten 2016. Sammen med kollegaer på Havforskningsinstituttet har han sammenlignet data rundt spesielt sterke årsklasser for sild, med fysiske forhold kyststrømmen tilbake til 1930-tallet.
Onsdag 28. september, på Bjerknessenterets årlige klimaforskningsdag, forteller han mer om hvordan været påvirker silderekrutteringen.
Systematisk overvåking i over hundre år
Mens biologene er opptatt av hvordan silda ter seg, er Øystein Skagseth fysisk oseanograf. Det vil si en havforsker som studerer de fysiske mekanismene rundt havstrømmer og vindforhold.
På Havforskningsinstituttet har det siden starten av 1900-tallet vært systematisk overvåkning av nvg-sild. Nå har Skagseth og kollegaene hans sammenstilt disse dataene med data for de fysiske forholdene i den norske kyststrømmen, og undersøkt om toppårene for best silderekruttering skiller seg ut når det gjelder de fysiske forholdene.
Og det gjør de. Skagseth peker på to hovedfaktorer som er viktige for silderekrutteringen: Saltholdighet og vind. Saltholdigheten, eller ferskvannsinnholdet, påvirker styrken til kyststrømmen i tillegg til vertikal blanding. Samtidig påvirker vindforholdene styrken i kyststrømmen. En sørvestlig vind langs Norges vestkyst gir transport i øvre lag inn mot kysten og gir en sterkere kyststrøm. Motsatt gir nordlige vinder transport ut fra kysten i de øvre vannlagene og dermed en relativt svakere kyststrøm.
Toppår med ferskvannspuls
– Vanligvis går det typisk ti år mellom toppårene, og det gjør dem sårbare for overfiske. Silda kan de bli tjuefem år gamle, men det er sjelden med det fisket vi har i dag, sier Skagseth.
Det er ikke veldig tett mellom toppårene for silderekruttering. Når forskerene rangerer suksessår etter rekruttering er det to toppår som peker seg spesielt ut når det gjelder de fysiske forholdene langs norskekysten. I 1983 og 2002 var det noen helt spesielle forhold om våren og sommeren.
I Havforskningsrapporten 2016 skriver Skagseth:
”Felles for disse to årene er at vi hadde en ferskvannspuls som forplantet seg hele veien fra Lista i sør til Ingøy i Barentshavet (figur 2). Gjennom hele tidsserien fra 1936 er disse to årene de eneste eksemplene på slike pulser som vi kan følge hele veien langs norskekysten. Merk at de sammenfaller med drift av sild langs vestlandskysten gjennom våren og sommeren. Sjansen for at det er tilfeldig at slike hendelser av rekruttering for sild og fysiske forhold i kyststrømmen sammenfaller er mindre enn 1/1000.
Hvorvidt slike pulser skal kunne bevares langs hele norskekysten avhenger av vindforholdene. Analyse av vinddata viser at de observerte ferskvannspulsene sam- menfaller med relativt kontinuerlig sørvestlig vind langs kysten fra Vestlandet til Lofoten, et generelt trekk for år med høy rekruttering. Effekten av slike vindforhold er både å fange ferskvannsanomalier langs kysten og å bidra til å øke hastigheten av kyststrømmen nordover."
Interessante funn for klimavarsling
Øystein Skagseth er med i prosjektet EPOCASA der forskerne utvikler et system for å kunne varsle klima på tiårsskala i Nordatlanteren, Norge og Arktis.
Om dette årets dårlige sommervær faktisk har gitt en god årsklasse for sild, får man ikke svar på før om tre år. Silda lever tre år i Barentshavet før de igjen går sørover og kommer inn i fiskeriene. Først da kan man vite mer om hvordan dette årskullet av sild er.
– En viss rekruttering av sild er det hvert år, men nå er det lenge siden en god årsklasse. Da blir det merkbart mindre sild, sier Skagseth
– Det som er interessant nå er at vi vet hvilke fysiske variabler vi skal se etter, noen klimasignaler som i perioder må matche. Vær- og vindforholdene sammen med avrenning av ferskvann er en tidlig indikator på et mulig godt sildeår. I tillegg kommer en del andre biologiske betingelser, bemerker han.
Per i dag kan ikke klimaforskningen si noe sikkert om ferskvannstilrenningen til Nordsjøområdet blir sterkere eller svakere. Man vet heller ikke om det blir en statistisk endring av vindfeltet i framtiden, slik at sjansen eventuelt kan øke for sammenfall som sildelarvene ser ut til å trives med. Men at man vet hvilke sammentreff man skal se etter er et steg framover.
– Det er interessant å gå knytte sammen biologi og fysikk på denne måten. Det er viktig å gå inn i detaljbilder som dette, for å finne andre perspektiv enn de store generelle bildene rundt klimasystemet, sier Skagseth.
Referanse:
Skagseth, Ø., Slotte, A., Stenevik, E.K., Nash, RDM (2015) Characteristics of the Norwegian Coastal Current during years with high recruitment of Norwegian spring spawning herring (Clupea harengus L.), PLOS ONE, December 4, 2015