De relativt hyppige periodene med ekstremvær som vi har opplevd de siste årene har aktualisert debatten om vi har hatt lignende perioder med ekstremvær i tidligere tider. Det er også økt mulighet for større klimavariabilitet og dermed økt hyppighet av ekstremvær som et resultat av den globale oppvarmingen.
Kunnskap om hyppighet og styrke av ekstremvær, som f.eks. snøskred, i fortiden kan hjelpe til å gjøre modellsimuleringer og scenarier om ekstreme værhendelser mer pålitelige. Historiske opplysninger om skredhendelser på Vestlandet går tilbake til 1600-tallet. Hvis vi skal rekonstruere snøskredaktivitet i førhistorisk tid, kan man enten grave snitt gjennom skredavsetninger på land eller ta sedimentprøver i innsjøer som ligger ved foten av bratte skråninger der man ser det går mer eller mindre regelmessige skred, eller der det har gått skred i tidligere tider.
Snøskredaktivitet gjennom de siste 8500 år har blitt rekonstruert ved å studere innholdet av grovkornede minerogene partikler (>1 mm) i sedimentkjerner fra bunnen av Vanndalsvatnet i Vanndalen på østsiden av Jostedalen i Sogn. I snørike år bringer våtsnøskred fra den sørlige dalsiden løsmateriale fra dalsiden ut på isen på Vanndalsvatnet. Når isen smelter om våren, faller partiklene til bunns og avleires på bunnen av innsjøen. Antallet partikler større enn 1 mm ble talt for hver centimeter gjennom to sedimentkjerner som var 170 og 200 cm lange. En aldersmodell for kjernene ble laget på grunnlag av 6 radiokarbondateringer fra en av kjernene. De to kjernene ble så korrelert ved hjelp av glødetapsanalyser gjort for hver halve centimeter i begge sedimentkjernene.
Ved å kombinere de to kjernene, ble det laget en rekonstruksjon av snøskredaktivitet i Vanndalen helt tilbake til 8500 år siden. Rekonstruksjonen viser at det var en markert økning i snøskredaktiviteten for omtent 2000 år siden. Dette faller sammen med når Spørteggbreen øst for Vanndalen ble så stor at den begynte å sende smeltevann ned i Vanndalsvatnet. Før den tid var det periodevis økt snøskredaktivitet for omtrent 8500-8300, 8200-7900, 7300-6300, 5900-5400, 5000-4600, 3700-3400, 3100-2800, 2700-2600 og 2500-2300 kalender år siden.
(1 Department of Earth Science, University of Bergen, 2 Bjerknes Centre for Climate Research, 3 Department of Geography, University of Bergen)
Author for correspondence: Atle Nesje (e-mail: atle.nesje@geo.uib.no)
Referanse: The Holocene 17, 269-277.
Les hele artikkelen her (engelsk).