Å måle hvor mye det regner er i utgangspunktet veldig enkelt. Man setter ut en bøtte og måler hvor mye vann som havner i den. Dette har menneskene gjort i flere tusen år.
Bøtter er rimelige, og strengt tatt trenger du ikke engang en bøtte. Du kan bruke nesten hva som helst – fiskebollebokser, melkekartonger, syltetøyglass og litermål.
Med en begrenset innsats kan du sette ut både en nedbørmåler på hver side av huset og en et stykke borte i veien. Hvor regner det mest?
Hvis veggene i nedbørmåleren ditt er rette, kan du måle antall millimeter nedbør direkte som høyden av vannet som har havnet i den. Hvis veggene skrår eller er runde, må du helle vannet over i et måleglass. Les av volumet og del på arealet av åpningen for å finne ut hvor mange millimeter nedbør det har falt.
Nedbør er i prinsippet lett å måle, men det er ikke alltid like lett å vite hva man har målt. Du vet hvor mye som falt i bøtten der den sto, men du vet ikke om dette stedet er representativt for et større område. Selv over korte avstander kan det være store forskjeller.
Vinden kan også påvirke hvor mye nedbør som faller i en nedbørmåler og hvor mye som faller utenfor. I det luften passerer instrumentet, øker farten. Da farer regndråper og snøfiller lett forbi i stedet for å havne i måleren.
Selv om du på en enkelt dag har registrert mer nedbør hos naboen enn hos deg selv, er det langt fra sikkert at du ville få samme resultat om du fortsatte målingene gjennom et helt år eller flere tiår.
Nederst i denne artikkelen kan du lese om utfordringene ved å finne Norges våteste sted.
En hver god forsker må selvfølgelig sørge for at nedbørmålerne står sikkert og for å samle inn igjen alt utstyret når prosjektet er ferdig. Det gjelder også ferieforskere.
