Av Asbjørn Leirvåg, UiB
– Jeg blir overrasket over hvor mye folk kan om klima, spesielt barn. Det er veldig gøy at de er så engasjerte og interesserte, sier postdoktor Mari Fjalstad Jensen ved Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret.
Hun og stipendiat Morven Muilwijk ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret arbeider til daglig med klimaforskning, men har i den nye serien dratt hjem til helt vanlige familier for å se på klimavaner og -uvaner.
Familiene får vite hvor mange tonn karbondioksid de slipper ut årlig. Tallet både sjokkerer og forbauser familiene, men de har et grunnleggende ønske om å bli bedre.
I hver episode får de en konkret oppgave fra klimaforskerne. Underveis følger vi familiene forsøk på å leve opp til utfordringen, samt erfare hvor mye det koster i innsats og brudd med vanetenkning for å bli mer klimabevisst.
– Jeg synes formidling ikke bare er gøy, men også uhyre viktig. For meg er det å formidle forskningen vår, samt relatere den til hverdagslivet til folk flest like viktig som forskningen sjølv, sier Muilwijk.
Serien er utviklet av Bjerknessenteret, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetetet i Bergen og Pandora Film i Bergen. En egen nettside følger opp med faktastoff, råd og tips til en mer klimavennlig livsstil.
- Faktastoff: Klimavenn på nett
Episode 1: Unngå matsvinn
Familien Silset på fire lever som de fleste. Har skapene fulle av mat, lager for mye til middag og kaster frukt og grønt som har blitt brunt. Men må det være slik?
Morven utfordrer familien til ikke å kaste mat på en hel uke. Gode hjelpere sørger for nye bruksområder for råvarene. Hva er klimagevinsten dersom alle nordmenn gjør dette?
Episode 2: Går det an å leve uten bil?
Hvorfor kjører vi så mye bil når vi vet at 17 prosent av klimagassene i Norge stammer fra veitrafikk? Klimaforsker Morven utfordrer familien Bernsen til å la bilen stå en hel uke.
Enkelt på rolige dager, men hva skjer når de skal på jobb, skole og fritidsaktiviteter? Hva er alternativene? Og hvor mye stress blir det for familien?
Episode 3: Ikke spise kjøtt
Kjøttproduksjonen står for 20 prosent av verdens totale klimagassutslipp. Familien til Aurora blir utfordret av klimaforsker Mari til å ha en kjøttfri uke. Hva kan de bruke i stedet for kjøttdeig? Smaker maten like godt? Og blir man mett?
Episode 4: Handlestopp i en måned
I Norge har vi i snitt 359 plagg i skapet. Hvert 5. plagg er ikke i bruk. Ungdomsskoleelevene Maia, Leah og Mille blir utfordret av klimaforsker Mari til å ha shoppestopp en hel måned.
Hvordan går det når det er så mye som frister å kjøpe? Gode hjelpere bidrar til å se på bruk-og-kast-mentaliteten. Kan man gjøre noe for å unngå at brukbare plagg havner i bosset?
Yngre målgrupper
Greta Thunberg-generasjonen har vist stort engasjement for klimaendringene, men mye av forskningsformidlingen retter seg først og fremst mot eksperter og voksne.
– Hvilke utfordringer ligger i å formidle kompliserte klimaforhold til barn?
– En må jo gjøre en del forenklinger, og det er alltid en balansegang mellom å formidle ting så korrekt og så enkelt som mulig, sier Jensen.
– Utfordringen ligger i å skape engasjement og få barna til å relatere seg til problemet, mener Muilwijk, og fortsetter.
– Her har jeg erfart at det hjelper å lage en lokal forankring, samt bruke enkle sammenligninger. Klimaforholdene er ikke komplekse på et overordnet nivå. Barn skjønner lett hva som er løsningen dersom vi skisserer en sammenheng mellom utslipp fra biler og is som smelter i Arktis. Begrepet bærekraft er heller ikke vanskelig å forstå. Vi skjønner alle at vi har et problem når mye mat kastes i Norge samtidig som folk sulter andre steder i verden.
De forteller at barn er flinke til å omstille seg, og tar ganske lett på å gjøre noe for et bedre klima og miljø. Det er foreldre som henger fast i gamle vaner.
– Jeg tror at barna er en del av løsningen og håper at flere familier i Norge kan endre litt på hverdagsvaner når de blir presset av sine barn til å gjøre ting annerledes. Det er det som har vært artig med denne serien, nemlig at rollene er snudd litt opp ned, mener Muilwijk.
Nyttig lærdom
De to klimaforskerne måtte tenke gjennom flere sider av rollen som oppsøkende ekspert. Det faglige må kombineres med en utadvendt stil med klart, enkelt språk.
– Det er her dette prosjektet gjør en stor forskjell, mener jeg: Det er med å bryte barieren mellom forskningen og hverdagslivet til folk flest. Serien gir også forskeren et ansikt. Vi viser at vi er helt vanlige folk og ikke «Einstein-lignende» stereotyper med grått hår og labfrakk, mener Muilwijk.
- Jeg er veldig fornøyd, og synes barna gjør en skikkelig bra jobb, sier Jensen.
Alle beregningene i serien er kvalitetssikret av professor Helge Drange ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt, samt Vestlandsforskning.
Forskningsrådet har fullfinansiert serien, og gav ved årsskiftet 2021 støtte til en ny sesong. Den kommer til å fokusere på plastproblemet i naturen.
