– Litt glede og litt skuffelse.
Slik oppsummerer professor Vigdis Vandvik den nye naturavtalen som ble banket igjennom på verdens naturtoppmøte i Montreal på søndag. Hun mener det er veldig bra at verden har fått en avtale, selv om den har blitt avslipt i kantene gjennom forhandlingene.
Her kan du laste ned og lese hele naturavtalen
Selv om et av hovedmålene handler om at 30 prosent av hav- og landområder i verden skal være under en form for beskyttelse innen 2030, er Vandvik tydelig på at avtalen likevel ikke kun handler om vern.
– Avtalen handler både om vern og om hvordan vi skal nå målene. Den handler også om hvordan vi i verden skal fordele byrder og goder på en rettferdig måte. Urfolk skal fremdeles få bo i viktige områder, land i sør med regnskog og stort biomangfold skal få lov til å utvikle seg.
Som i klimatoppmøtene, avslører også forhandlingene i naturtoppmøtet sterke konflikter mellom utviklingsland og industriland rundt vern av naturressurser og økonomisk utvikling.
– Det er stor misnøye fra Afrika. Det må vi ta på alvor i arbeidet framover, sier Vandvik.
Blant de målene som tar for seg løsninger og hvordan man skal klare å nå målene, er det flere punkt som tar opp rettferdig fordeling mellom nord og sør, tar hensyn til urfolk og kvinner. Det er mål som handler om at nasjoner må slutte med subsidier som er skadelige, for eksempel oljeskattepakken for Norges del, eller subsidier til import fra soya fra Brasil.
Ikke minst er det også et punkt om at det skal være åpenhet om finansiering, som skal sikre at støtte til vern, faktisk går til det man betaler for.
I tillegg til målene for 2030 har rammeverket fire samlende hovedpunkt gjeldene for 2050.
Les mer i pressemeldingen fra naturtoppmøtet– FNs biodiversitetskonferanse COP15
For mer om avtalen, bakgrunn og forhandlingene, les også Energi og klima sitt intervju med Vigids Vandvik