Understanding climate
for the benefit of society

Elin Darelius

To måneder i Antarktis - intervju med Elin Darelius

12. November 2023 dro Elin Darelius, professor og forsker ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, ned til Troll forskningsstasjon i Dronning Maud land. Etter over 70 dager i Antarktis og 5 uker ute på isen er Elin endelig hjemme igjen!

Body

- Velkommen tilbake fra Antarktis.

- Ja takk

- Hvor lenge var du der?

- To og en halv måned.

- Men om sommeren da? Hvor kald blir sommeren i Antarktis?

- Altså, man kan tenke litt sånn norsk påskevær. Folk gikk i t-skjorte når solen skinner midt på dagen. Og så kanskje ned mot minus 10-15 grader på natten. Så egentlig ganske varmt, varmere enn vi alle tror.

- Og så har du Klimaninja med deg - blir det en ny Klimaninja-bok?

- Jeg må komme litt ovenpå først. Nå er det litt mye. Men ja, jeg har nå tatt en del bilder og sånt i tilfelle. Jeg har vært inne på bloggen og kommet med oppdateringer på hva Klimaninja har gjort. Jeg har skrevet så lenge jeg var på, men når vi dro ut på isen, da var det ingen tid.

Elin har tidligere publisert tre bøker om Klimaninja sammen med Petra Langbroek. 

 

Lego figurene Klimaninja og Doktor Elin i Antarktis
Klimaninja og dr. Elin i Antarktis. Foto: Elin Darelius

Livet på isen

- Hvordan er det å være ute på isen i fem uker? Får man litt brakkesyke?

- Nei, det er ikke noe jeg har lidd så mye av, da. Altså, det var veldig intensivt, vi jobbet jo hele tiden. Minst tolv timers arbeidsdag hver dag, om det så er nyttårsaften eller lille julaften. Så man var ganske sliten.

Video hentet fra dr. Elin sin Twitter/X - konto.

For å sette ut en rigg må man først borre et hull, noe som kan være ganske krevende. Vannet varmes til det har en temperatur på 88 grader celsius. Høytrykkspumper som spyler 110 liter vann per minutt benyttes til å borre et hull med en diameter på 30 centimeter på opptil 1.5 meter i minuttet.

- Det er fysisk arbeid å sette ut rigger. På det ene stedet vi var er isen 200 meter tykk, på den andre er den 400 meter. Så det skal man liksom borre seg gjennom, sier Elin.

- Og når vi kommer dit vi skal borre så finnes det jo ingenting. Vi kommer med all vår utrustning i en stor kontainer og kjøretøy. Men da må man bygge opp alt, det er ingenting der. Man bruker varmt vann for å borre. Så da må man først smelte vannet, og så pumpe det ned.

Foto av forsker Elin Darelius på feltarbeid i Antarktis
Elin i aksjon

- Hvor lang tid tar det å sette ut en rigg?

- Vi var på isen i fem uker og borte totalt tre hull og satte ut tre rigger. Det tok lengst tid første gangen, for da var vi tvunget til å gjøre alt fra fra bunnen av. Når vi begynte på hull nummer to kunne vi bruke det vi hadde bygget opp og transportere det. Så det tok litt kortere tid på nummer 2, og hull nummer tre var rett ved siden av nummer 2 så da gikk det veldig raskt.

Isbremmen på Antarktis ser kanskje flat ut på overflaten, men det en del topografi med kanaler som strekker seg gjennom isen.

- Den andre riggen står i en kanal, forteller Darelius, slik at vi kan studere prosesser og hvordan sirkulasjonen er der, og hvordan den skiller seg fra den ene siden av kanalen til den andre. Noen av spørsmålene vi håper å få svar på er hvordan disse kanalene bygges og hvordan de opprettholdes.

I det siste hullet satt Elin og teamet ut instrumenter som måler rett under isen.

- Der måler vi varmestrøm og turbulens, og hvordan varme transporteres opp mot isen. Så det blir spennende, masse spennende data.

Bilde av kjøretøy med utstyr på Troll stasjonen i Dronning Maud Land i Antarktisk
Foto hentet fra Elin Darelius sin X/Twitter konto

 

Troll observasjonsnettverk

Arbeidet til Elin og teamet på Fimbulisen er en del av et større infrastrukturprosjekt fra Norsk forskningsråd, Troll observasjonsnettverk (TONe), som omfatter atmosfæriske, kryosfæriske, marine og jordobservasjoner fra områdene rundt den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land, Antarktis. De nye riggene skal erstatte lignende rigger som ble satt ut helt tilbake i 2009.

- Det finnes allerede en lang tidsserie fra disse to lokasjonene som vi kan bygge videre på, forteller Darelius. Forrige gang hadde de bare instrumenter på to nivåer. Nå har vi mange flere og noe mer avansert instrument så vi måler flere parametere.

Etter 50 dager i felt hadde Fimbulis-teamet satt ut over 50 instrumenter. Antarktis er en vesentlig regulerer i klimasystemet, og det som skjer der påvirker resten av kloden. Derfor er det viktig å få en dypere kunnskap om hvordan isen og havet under endrer seg.

- Det vi studerer er sirkulasjonen under isbremmen. Hvordan havstrømmene tar med seg varmt vann under isen og smelter isen fra undersiden. Den ene riggen står på terskelen som er der den dypeste forbindelsen mellom havet under isbremmen og havet utenfor isbremmen, slik at vi får kontroll på hva slags vann som kommer inn og kan se hvordan det varierer fra år til år, og i løpet av året.

Målet med TONe er å bygge opp en infrastruktur slik at flere forskerinstitusjoner i ulike felt kan samarbeide.

- Vi bygger opp forskningsinfrastruktur, altså installasjoner som produserer data som alle kan bruke, sier Darelius.

TONe er ledet av Norsk Polarinstitutt (NP), i samarbeid med Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Norsk institutt for luftforskning (NILU), NORSAR, NORCE, British Antarctic Survey (BAS), University of Leeds og Washington State University.

 

Forskning på isen - satellitter, rigger og fjernstyrt undervannsfartøy 

I tillegg til måleutstyr og instrumenter på Fimbulisen er det også satt ut lignende rigger på kontinentalskråningen nær isfronten. Forskere kan koble sammen data fra de ulike riggene sammen for å få et mer utfyllende bilde av hva som skjer ute i havet og hva som kommer inn under isen.

Det er ikke bare høytrykkspylere og instrumenter forskere har i arsenalet når de er ute på felt. En gruppe forskere fra USA hadde med «Icefin» en Remotely Operated Underwater Vehicle (ROV), eller et fjernstyrt undervannsfartøy på godt norsk.

- En Remotely Operated Vehicle er en slags ubåt med sladd, slik at man kan sitte oppe på isen og styre den. Så den var nede i kanalen og svømt fram og tilbake, og har kartlagt i detalj hvordan undersiden på isen så ut, forteller Elin.

- Det var jo helt fantastisk å kunne stå oppe på isen og se hvordan det ser ut under, og se hvordan det forandrer seg når man svømmer tvers over kanalen.

Om et år skal forskningstekniker fra TONe reise tilbake til riggene for å hente inn data og sjekke at alt fungerer. Målet er at instrumentene da kan fungere selvstendig i lang tid.

- Tanken er at den skal kunne være autonom i ganske mange år framover, og at det meste av data sendes hjem via satellitt. Slik at man slipper å reise tilbake, sier Elin.

Forskere bader i hjemmelaget badestamp på en forskningsstasjon i Antarktisk
Foto hentet fra Elin Darelius sin X/Twitter konto

Men hva med Elin? Skal hun tilbake på isen?

- For familiens velferd så sier jeg nei, jeg har ingen konkrete planer.

- Hva var det beste med å komme hjem?

- Det var vel noe så enkelt som å sove i en seng i et mørkt rom. Det var skjønt!

 

Kilde: 

https://www.npolar.no/nyhet/fimbulisen-smelter-under/