En ny studie publisert i Nature Geoscience søndag kveld viser at kilden til et ferskere Norskehav siden 1950 ikke finnes i et smeltende Arktis, men i det salte Atlanterhavet i sør.
– Dette er et viktig funn fordi det viser at Golfstrømmen ikke er i ferd med å kortslutte slik mange fryktet for noen år siden. En ekstremvariant av at Golfstrømmen stoppet var for eksempel brukt som utgangspunkt i katastrofefilmen ”The Day After Tomorrow”, sier Tor Eldevik, professor i oseanografi ved UiB og Bjerknessenteret.
Snur opp ned på årsak-virkning
Siden 1950 har man observert et økende ferskvannsinnhold i Norskehavet. Dette har skjedd samtidig med økt nedbør og smelting av is til lands og til vanns i Arktis. Sammenfallet mellom et ferskere hav og smeltende is har gitt klimaforskere stor grunn til bekymring.
– Man har fryktet at Golfstrømmen nordover langs vår kyst bokstavelig talt kunne legges brakk av et stort ferskvannslag i nord. I tidligere tider har Golfstrømmen blitt redusert av et ferskvannslokk over havsirkulasjonen, sier Tor Eldevik.
Eldevik er medforfatter i studien der Mirjam Glessmer og kolleger ved Bjerknessenteret viser at klimaendringene i Norskehavet i er en virkning av endringer i det mer globale klimasystemet; Norskehavet gir i dette tilfellet ikke et forvarsel om kommende og større klimaendringer som i en realistisk utgave av ”The Day After Tomorrow” .
Ferskvannskilde i sør
Bjerknesforskerne har analysert de tilgjengelige observasjonene tilbake til 1950 og funnet at saltholdigheten i De nordiske hav i praksis forklares av saltmengden fraktet inn i Norskehavet med Golfstrømmens forlengelse mot Arktis. Denne virkemåten har forfatterne også gjenskapt i en havmodell drevet av atmosfærenes observerte tilstand over samme periode.
Det kan være flere grunner til at Norskehavets kildevann er blitt noe ferskere de siste tiårene. Mye kan forklares av at det har vært påvist økt nedbør over Nordatalanteren generelt. Med andre ord et bidrag som er ”smøret tynt utover” over Golfstrømsystemet, og som så fraktes nordover med strømmen.
Bjerknesforskernes analyse viser videre og i tråd med dette at den reduserte saltholdigheten i Norskehavet ikke kan knyttes til et faktisk ferskvannslag i overflaten. Endringene siden 1950 har fordelt seg over hele væskesøylen med Golfstrømmens storstilte omveltning fra varm overflatestrøm til kaldt dypvann her i nord.
Praktisk betydning for klimavarsling
Resultatet fra studien har også en praktisk betydning for forskerne. Eldevik er blant forskerne på Bjerknessenteret som jobber med å utvikle et system for klimavarsling fra sesong- til tiårsskala.
– Det vi ser er at vi kan følge et klimasignal over tid der det forplanter seg med Golfstrømsystemet mot og inn i våre farvann. Dette viser at grunnlaget er til stedet for å beregne det marine klima i våre nærområder fram i tid tilsvarende den tiden klimasignalet bruker på ferden nordover, sier Tor Eldevik.
Referanse: Glessmer, M.S., T. Eldevik, K. Våge, J.E.Ø. Nilsen, and E. Behrens, 2014: Atlantic origin of observed and modelled freshwater anomalies in the Nordic Seas. Advance online publication Nature Geoscience, http://dx.doi.org/10.1038/ngeo2259 http://www.nature.com/ngeo/journal/vaop/ncurrent/full/ngeo2268.html