I en ny artikkel nylig publisert i Journal of Paleolimnology påviser Bjerknesforskere variasjoner i rekonstruert julitemperatur for de nordlige deler av Fennoskandia og Kola halvøya for de siste 2000 år.

I ein ny artikkel, pulisert i Advances in Atmospheric Sciences og skriven av Odd Helge Otterå ved Nansen- og Bjerknessenteret, vert ein numerisk atmosfæremodell, ARPEGE, nytta til å simulere klimaendringane etter vulkanutbrotet på Mount Pinatubo den 15. juni 1991.

En ny modellstudie publisert i Journal of Geophysical Research av forskere ved Nansen- og Bjerknessenteret tyder på at vinden er viktig for endringer i innstrømmingen til Norskehavet.

Sidan 2001 har uorganisk karbon vorte målt i heile vasskolonnen på vêrstasjon M (66°N 2°E) i Norskehavet. Dette er den første tidsserien i sitt slag, men seriar av meteorologiske og oseanografiske data frå denne posisjonen går heilt tilbake til 1948, då vêrstasjonen vart oppretta. M/S Polarfront opererer stasjonen i dag.

En ny oppsiktsvekkende studie viser at breene i Uralfjellene i Russland under siste istid bare var 1 km større enn de er i dag.

Dokumentasjon av brevariasjoner er et nøkkelelement når man skal rekonstruere fortidens klimavariasjoner og når man skal detektere nåtidens og fremtidige klimaendringer.

I en artikkel i tidsskriftet Biogeosciences presenterer Are Olsen sammen med flere andre Bjerknesforskere de uventete resultatene, som er de første helårige CO2 data fra Nord-Atlanteren.

I en ny artikkel publisert i Boreas beskriver Bjerknesforskerne Anne Bjune og John Birks utviklingen av vegetasjon og klima i områdene rundt Svanåvatnet utenfor Mo i Rana i Nordland gjennom de siste 8700 årene. Arbeidet viser at det har vært både varmere og våtere enn i dag, noe som gav grobunn for både bjørk og furu i dette området.

Ei gruppe forskarar leia av Jostein Bakke ved Bjerknessenteret har sett saman resultat av 10 års forsking og undersøkt endringar i vinternedbør langs eit transekt som strekkjer seg over 2000 km langs Norskekysten. Resultata er eineståande i sitt slag og skildrar vinterklimaet i høve til nedbørsmengde og geografisk fordeling av nedbøren gjennom dei siste 6000 åra.

I en artikkel for det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Science skriver Bjerknesforsker Helga F. Kleiven om hvordan store smeltevannsmengder fra en bredemt sjø i Nord-Amerika forstyrret havsirkulasjonen i Det nordlige atlanterhav og forårsaket kaldere klima.

Hvordan vil den globale oppvarmingen påvirke uvær i Arktis? En ny artikkel, publisert i Climate Dynamics og skrevet av Erik Kolstad ved Bjerknessenteret og Tom Bracegirdle ved British Antarctic Survey, bruker FNs klimapanels modelldata for å svare på dette.

I denne Nature artikkelen viser Bellerby og medarbeidere hvordan forsuring av havet medfører store forandringer i hvordan næringssaltene omsettes i havet. Næringssaltenes kretsløp er basis for primærproduksjonen, som igjen er basis for fiskeriene.

En gruppe forskere ledet av Atle Nesje ved Bjerknessenteret viser i en artikkel under publisering i Climate Dynamics at hovedårsaken til at breene rykket mye fram på begynnelsen av 1700-tallet (i ’den lille istiden’) trolig var milde og nedbørsrike vintrer og mye snø på breene heller en kalde somre som tidligere antatt.

En forskergruppe ved Bjerknessenteret påviser i et nytt arbeid at systematiske feil i simulert Arktisk bakketemperatur skyldes at det blir brukt for stor vertikal avstand mellom beregningspunktene i modellene.
 

I en artikkel publisert i The Holocene har en forskergruppe fra Bjerknessenteret og UiB undersøkt 8500 årgamle sedimentkjerner for å rekonstruere snøskredaktivitet i før-historisk tid. 

Atle Nesje 1,2*, Jostein Bakke 2,3, Svein Olaf Dahl2,3, Øyvind Lie2 and Anne-Grete Bøe2

En norsk forskergruppe ledet av Are Olsen ved Bjerknessenteret påviser at opptaket av CO2 fra luften avtar i de østlige deler av De Nordiske hav, noe som ser ut for å være en konsekvens av transport av antropogent CO2 med havstrømmene fra sør.

Richard J. Telford, Vigdis Vandvik, H. J. B. Birks, (2006), Science 312: p. 1015

I denne artikkelen presenterer Bjerknesforsker Kerim H. Nisancioglu og kolleger fra Boston Universitet en ny modell for å bedre forstå opphavet til de mystiske 41 tusen års endringer i isvolum.

Ny publikasjon i prestisjetunge Science av Bjerknesforskerne Jan Mangerud og Hilary Birks, i samarbeid med flere andre forskere.

En norsk forskningsgruppe, ledet av O.M. Johannessen, NERSC påviser vekst av indre områder av Grønlandsisen de siste årene. Veksten er estimert til ca. 6 cm pr år i perioden 1992–2003 (Bildet: P. Bjørstad)